Av Astri Dankertsen
I denne liksomdokumentariske filmen møter vi Chelsea som jobber som eskortepike i et overklassemiljø på Manhattan. Filmen kretser rundt hennes forsøk på stige i gradene som eskortepike, hennes forhold til sine klienter og deres emosjonelle behov, samt hennes forhold til sin samboer. Handlingen kretser i tillegg rundt finanskrisen, som påvirker alles hverdag. Filmen veksler mellom de svært så overfladiske og upersonlige relasjonene, samt ditto livsstil, og de emosjonelle behovene som ligger under overflaten både hos Chelsea, hennes samboer og hennes klienter. I det hele tatt virker det som om mange har et temmelig ensomt liv preget av utilstrekkeligheter.
Filmen er underholdende nok, den altså, og den dokumentaraktige filmatiske vrien, samt den litt upersonlige, overfladiske stilen, kler historien. Likevel klarer den ikke helt å engasjere meg. Mulig det er fordi den ikke helt klarer å velge om den skal være upersonlig eller sentimental, og veksler mellom å nærmest overdrive disse ytterpunktene. I begynnelsen er hele filmen som en overfladisk person uten karisma som du aldri helt klarer å komme inn på. Mot slutten blir det nesten litt for mye sentimentalitet, selv om det bidrar til å gi personene troverdighet og dybde. Hovedpersonen, som visstnok egentlig er en hardpornoskuespiller, gjør i tillegg en ganske uinteressant prestasjon. I den harde festivalhverdagen, med fullstendig overdose med film, tviler jeg på at dette er en film som jeg vil huske noe særlig av når festivalen er over.





![[Ingenting], Buktafestivalen 2010, foto: Øyvind Andreassen [Ingenting], Buktafestivalen 2010, foto: Øyvind Andreassen](http://www.tromsoby.no/file/images/Ingenting.kvadrat.jpg)

