Av Astri Dankertsen
Vi befinner oss i et svart-hvitt Russland. En konstant dritings forfatter ønsker inspirasjon til en bok og henter en idiot på en skitten og overfyllt anstalt for det vi idag ville kalle psykiatriske pasienter. Men idioten er ikke helt som han har tenkt og tar en stadig større plass i livet hans. Det er også fra første stund vanskelig å avgjøre hvem som egentlig er idioten, for idioter, det er de alle.
Det er nesten obligatorisk med en film som denne under TIFF. Dette er en film som like gjerne kunne vært spilt inn på nachspiel hos en full russer. Kanskje den egentlig er det også? Den inneholder en rekke ubehagelige momenter, og til tider er den direkte frastøtende. Likevel er den svært så fornøyelig til tider, dog med en litt emmen ettersmak. Ikke å anbefale for sarte sjeler som blir lett støtt, men absolutt å anbefale for ivrige og herda TIFF-deltagere. Å sette karakter på en film som dette, er nesten umulig. Om jeg kunne gi en ener og en sekser på en gang, hadde det vært det beste.
Filmen er forøvrig en del av jubileumsprogrammet og ble visst første gang under TIFF i 1995.
Facebook
Twitter
Myspace
