Av SiljeC
1937: Richard Samuels (Zac Efron) er snart 18 år og bor i New York. Han vil så gjerne være en skuespiller, og han får dette ønsket oppfylt da han ved en tilfeldighet møter på regissøren Orson Welles (Christian McKay). Dette var fire år før Welles lagde mesterverket ”Citizen Kane”, men egoet hans er allerede på plass. Richard får en liten rolle som Lucius i stykket ”Caesar” som spilles på The Mercury og han forelsker seg i assistenten Sonja Jones (Claire Danes). Det er ikke lett å jobbe for Orson Welles, det får Richard erfare.
Dette var en utrolig underholdende og fornøyelig film. Zac Efron har vokst opp, og beveget seg vekk fra Disney-verdenen. Og bra er det! Me And Orson Welles er en sterk kandidat til å bli min favorittfilm fra TIFF ’10. Jeg likte særlig de små avstikkerne hvor Richard møter på ei jente som heter Gretta. Filmen hadde mye humor og selvironi, og hele opplevelsen var koselig. Jeg anbefaler den til alle!






