Årets plater 2009

Atter en gang tid for å liste opp årets beste utgivelser. Og ja, jeg er en utgammel, akterutseilt grinebiter, og dessuten en indietulling. Så var de vanligste innvendingene tatt opp allerede. Desto bedre anledning for tromsobys unge, vakre, lystige og (eventuelt) kledelig musikkpolitisk ukorrekte lesere til å legge inn sine egne lister!

1. Flaming Lips: Embryonic.
Spinnevilt I alle retninger av band som gjør akkurat som de selv vil.

2. Bill Callahan: Sometimes I Wish We Were An Eagle.
Vakkert , trist og småskummelt.

3. The Felice Brothers: Yonder Is The Clock.
Årets Dylan

4. Built To Spill: There Is No Enemy.
Alltid bra fra veteranband

5. The Clientele: Bonfires On The Heath.
Perfekt pop fra alt for lite kjent Engelsk band

6. Dirty Projectors: Bitte Orca.
Indiehype som faktisk holder.

7. Dinosaur Jr.: Farm.
Følger opp det oppsiktsvekkende comebacket.

8. Prefab Sprout: Lets Change The World With Music
Førsteklasses pop, hvis du holder ut evangeliseringen.

9. Califone: All My Friends Are Funeral Singers
Enda en varm, annerledes progfolk-utgivelse fra Califone. Enda mer dempet og tilbakeholden enn vanlig.

10. Yo La Tengo: Popular Songs.
Langt fra deres beste, men Yo La Tengo gjør alltid godt for kropp og sjel.