Drunk "The Company Tie" -helt OK

Det var med stor forventninger, og nærmest skjelvende hender CD-spilleren ble matet med ”The Company Tie”. Det har vært stille fra Drunk lenge, og endelig skulle all ventingen komme til sin rett.

Respekt

Gutta involvert for å skape dette verket, fortjener dyp respekt. Vi har tross alt å gjøre med nervene fra ”Life? ..But how to live it?” og ”So Much Hate”, som ikke akkurat kan sies å være ubetydelige for den norske punk/hardcore- scenen. Deretter krydres salaten ytterligere ved å slippe Andreas Kirkvaag (”We”) til spakene under innspilling, la Øystein Greni (Big Bang) mikse det, før tilslutt Helge Sten (Deathprod) legger siste hånd på verket under mastring. Forutsentingene for et bra resultat har med andre ord absolutt vært tilstede.

Men??

12 spor, unnagjort på 30 minutter. Dette lukter energi! Men etter første gjennomlytting, var det som om man ikke ville tro det man hørte. Det skulle da være så mye mer enn dette? Man hadde forberedt seg på å få pumpet inn energi, som tok tak i deg med en gang, og sendte deg hoppende rundt på gulvet. Denne skiva klistrer seg ikke med en gang altså.

Etter flere gjennomlyttinger vokser (heldigvis) skiva. Lydbildet er betraktelig mer polert enn tidligere, men holder en kontrollert punk-karakter. Her er det energi og guts som gjelder, og uttrykksbehov fremfor kvalitetsbehov, slik det skal være. Noe koring ligger dog langt ut mot grenseland, og bør ikke serveres raffinerte konservatorie-ører!

Konsert! Nå!

Selv om jeg mener låtmaterialet er spakere enn på tidligere utgivelser, kjenner man Drunk’s kvaliteter etterhvert hamrer seg inn. Her er energi og rå kraft. Eminent gitarspill, og flerstemt synging på en noe uortodokse måte i forhold til det man vanligvis hører – som er steintøft. Og ikke minst – bra, fengende låter.

Skiva vokser stadig, og det som først og fremst skjer, er at man blir sulten på konsert. Og det er jo live-bandet Drunk som først og fremst gjelder. Det er få i Norge som leverer konserter som Drunk, og denne skiva er virkelig en teaser i så måte. Etter en stund skjønner man at låtene selvfølgelig ikke kommer til sin rett på plate. Disse skal høres på en svett, intim scene, der den hånden som ikke har vært med under plateproduksjonen får gjøre sin jobb. Drunk’s egen live-hånd. Og med låtene på denne skiva, pluss denne hånden – da smeller det!

Jeg håper inderlig Drunk viser seg på en scene i Tromsø snart!

Og Drunk har faktisk fått seg en fisefin(!!) nettside som kan sjekkes ut.