Av Dag Bergheim
BUKTAFESTIVALEN: Sondre Lerche solo maktet aldri å løfte stemningen.
Sondre Lerche er en dyktig musiker, en sjarmerende popstjerne og en glimrende låtskriver, men i Telegrafbukta fredag leverte han en ganske skuffende opplevelse i forhold til forventningene. For vi vet at dette kan høres mye bedre ut.
Jeg har sett ham med backingbandet, "Faces down", på Driv i 2001, og det er et format som funker mye bedre enn bare Sondre på scenen.
Spinkelt hørtes det ut, og pinlig ble det når lydmannen la på klang- og ekkoeffekter som ikke engang hadde fått "godkjent" på karaokeshow i Saigon, i et mislykket forsøk på å lage et fetere lydbilde.
Mye av låtmaterialet fra den siste skiva til Lerche er i Easy listening/Bossanova-land, og det høres best ut med fyldigere akkompagnement enn bare en el-gitar. Så var det heller ikke disse låtene som kom best ut av det i soloinnpakning, men derimot "Sleep on Needles" fra debutskiva "Faces down".
Lerche maktet ikke å engasjere et tilbakelent publikum, det vil si de av festivaldeltakerne som ikke sto fast i timelange ølkøer.
Og dette kan du ikke noe for, Sondre, men som snill & sunn gutt-popstjerne og bergenser, ga du meg av og til kornye assosiasjoner til Lollipop og Rune Larsen når du introduserte låtene. Eller var det bare jeg som syntes det?
bra
syns han var bra jeg..
Sondre
Sondre er verdens kuleste, flinkeste sjarmtroll og ingen, jeg gjentar ingen får lov til å gji han noe annet enn 6 så det så