Adjagas med happy ending

DRIV/UKA07: På UKAs 5. dag var det klart for en samisk kveld med rOlFfa og Adjagas.

rOlFfa varmer opp – og avslutter med ”partyjoiken”.
Som oppvarmingsartist hadde UKA booket rOlFfa, som ble kåret til årets unge same i 2006. Og som oppvarmingsartist for Adjagas, var oppdraget klart:

- Vi skal lage litt rolig steming, før vi tar helt av.

Som sagt, så gjort. Å beskrive rOlFfas musikkstil kan være vanskelig. Han beskriver den sjøl som en miks av samisk joik, hip hop og moderne rytmner. Det synges/joikes på norsk, engelsk og samisk. Er det et samisk DDE eller Banana Airlines? Man får i alle fall ganske mange ulike assosiasjoner mens man forsøker å høre på tekstene. MEN, rOlFfa er ikke kommet hit for å overbevise oss ved hjelp av gode tekster, de skal varme opp publikum.

Når rOlFfa går på scenen litt etter kl 22, er det ikke spesielt fullt i fjerdeetasjen på DRIV. Men en halv time senere, når de har avsluttet seansen med sin store hit "Partyjoiken", er lokalet fullt og publikum helt med. Vi har fått være med "på høyfjellshotell" og før vi tilslutt havner på fest. Hva mer kan vi forlange før vi nærmer oss kveldens hovedattraksjon; Adjagas.

Adjagas tar oss inn i andre stemninger
På scenen står Adjagas. For anledningen med vikar Inga Elisa Påve, som stepper inn for Sara Marielle Gaup. Hun har vært vikar før, og undertegnede så henne på åpningen av TIFF07. Det er ikke lett å ta over for en så sterk stemme som Sara Marielles. Vi får høre de fleste av sangene fra Adjagas første album, samt et par nye.

- Det blei litt brå overgang fra rOlFfa til det her, men vi skal få til andre andre steminger.

Sier Lawra Somby fra scenen. Og han holder det han lover. Adjagas på konsert er ofte en annerledes opplevelse enn på plate. Denne anmelder har sett Lawra gå atskillig mer amok, enn han gjør under kveldens konsert, men det blir likevel en god konsertopplevelse. Høydepunktene er "Dolgematki" og "Lihkolaš". Sistnevnte blir introdusert som at "så blir det en lykkelig slutt på det hele med “Lihkolaš" (Lykke). Men publikum gir seg ikke, og roper "Eambbo! Eamboo!" Og for de av publikummerne som var på en samisk konsert for første gang, så betyr det altså “Mere, mere!”, og Adjagas ga seg heller ikke. Og sang Siivu og "en helt ny joik" før de gikk av scenen. Og da hjalp det ikke at publkum ropte "Oktii vel!" (en gang til!). De fikk bare høre Coldplay fra cdspilleren, og kvelden var over.

Inga Elisa Påve klarte seg godt gjennom konserten, men for en som var vant til å høre Sara Marielles stemme, så var det enklere å forholde seg til en ny stemme når Adjagas fremførte nytt stoff. Men sånn er det nå en gang, det er ikke lett å være vikar. Men Påve får absolutt ståkarakter, selv om vi savner Sara Marielle.

Rolffa på MySpace
Adjagas på MySpace