Nils Petter Molvær - hypnotisøren

Av Alf M Eriksen

Molvær stilte opp på Insomniafestivalen nesten helt alene. Molværs egne menn på lyd og lys utgjør nemlig en særdeles viktig del av det audiovisuelle showet Molvær presenterer. På scenen derimot er han helt alene, sammen med laptop’en og effektracket sitt.

Suggerende

Akkompagnert av sequencer-baserte stemninger og beats, skaper Nils Petter Molvær sitt eget univers. Med utgangspunkt i trompeten, som rutes gjennom utallige effektvarianter, smører han en fantastisk sfære oppå grunnmaterialet fra sequenceren. Molværs lydmann mikser så dette i surround-lyd, da det på Driv denne kvelden også var plassert høyttalere bak publikum. Rett bak Molvær henger det et hvitt sceneteppe, som er paletten til Molværs lystekniker. Her vises fengslende filmsnutter og bilder, kryssklippet med prosesserte live-bilder. Alt samkjørt med en nøye gjennomtenkt lysbruk, hvor av og til Molvær ansikt er det eneste som er lyssatt i et ellers bekmørkt lokale. Slik vugges man med på Molværs reise, og Molværs konsentrasjon og hengivenhet gjør han til en forlokkende frelser.

Euforisk

Det er deilig å være på en slik konsert, der appell til publikum overhodet ikke skapes av hoppende apekatter på scenen og rumpefyrverkeri. Det er musikken som paralyserer deg - punktum. Man befinner seg i et hav av lyder, gjerne med bassvibrasjoner som kunne blitt uheldig for folk med løs mage. Det er vanskelig å sette fingeren på hvilke lyder som skapes live, og hva som er kommer fra sequenceren, som gjør at man også fylles med en viss nysgjerrighet – hvordan gjør han dette?

Mulig er det i alle fall, og Molvær hadde etter hvert publikum i sin hule hånd, og kunne sjonglere med de som han ville.

Naken slutt

Etter en massiv jubel, tok Molvær det helt ned i ekstranummeret. En tydelig sliten trompetist spilte et kort lite vakkert stykke, uten elektroniske hjelpemidler. En herlig kontrast til den ellers så massive lydveggen, og en nær og fin avslutning på kvelden. Nydelig.