Motorpsycho Tribute i særklasse

Av Alf M Eriksen

Psychonerdenes aften

Bare dager etter nok en sterk Motorpsycho-utgivelse, var det med en viss spenning i kroppen man tok veien til Driv denne kvelden. En egen aften viet Motorpsycho er jo i grunn en gave til alle psychonauter, men samtidig er fallhøyden stor. For mange, inkludert undertegnede, er det å bevege seg inn på hellig grunn å spille coverlåter av Motorpsycho. Det er mange feller å gå i, og lista ligger høyt for ”godkjent”. Det skulle imidlertid ta kort tid før spenningen ble avløst av stor begeistring!

Gavelandet

Trio Søt kommer fra Haugesund, og tolker Motorpsycho nedstrippet til gitar, mandolin, kontrabass og trestemt vokal, på nynorsk! De åpnet showet med "Solbarnet", en låt som Motorpsycho selv gjorde en tolkning av på den første Tussler-utgivelsen. Spesielt i Tussler-drakt fremstår låten blant det sterkeste og vakreste som er laget i Norge, og Trio Søt gjorde virkelig ære på dette mesterstykket. En vanvittig nydelig tolkning, som hentet fram gåsehuden og fikk nakkehårene til å stå i helspenn fra første stund. Trio Søt fulgte opp med å servere den ene perlen etter den andre, håndplukket fra Motorpsychos roligere repertoar. Publikum kunne blant annet nyte "Pillar, pulver & kjenslespel", "Stjernesmelt/elskovsljos" og "Nå er det skøytetid", og det var en helt magisk start på kvelden. Takk, Trio Søt!

• Hør Trio Søt MP3

Ønskebrønnen

Kveldens hardere alibi var Psychomotor. Stikk motsatt av Trio Søt, kopierte de låter fra den hardere Motorpsychokatalogen. De sparket like godt i gang med "Psychonaut", og fulgte opp med et utvalg låter som om undertegnede selv skulle ha diktert settlista. "Feedtime", "Nothing to Say", "Have Fun", "Walking on the Water", jo da, de var der alle sammen. Nå er det engang slik at Motorpsycho ikke er barnemat å fremføre. Det myldrer av detaljer, og krever både instrumentale prestasjoner og energi for å yte originalmaterialet rettferdighet. Det var imidlertid åpenbart at Psychomotor hadde studert læreboka grundig, for de leverte varene imponerende tro mot originalene. Det største avviket fra originalen var faktisk miksen. Et av Motorpsychos kjennetegn er lydbildet, som heller ikke er bare-bare å gjenskape, men dette tok for all del ikke glansen fra en nærmest perfekt Motorpsycho-kopi. Energi, lekenhet og herlige instrumentprestasjoner. Alt satt som støpt, og lokalet vitterlig vibrerte der man ble overøst av den ene låt-bomben etter den andre.

Til siste låt i hovedsettet ble Trio Søt hentet opp på scenen, som sammen med Psychomotor fremførte en gnistrende "Watersound". Kanskje kveldens høydepunkt, da styrken fra begge leirer smeltet sammen og skapte en rørende stemning.

Som alltid må en rockekonsert ha ekstranummer, og her var virkelig noen kruttpakker spart tilslutt. Forrige årtusens beste låt (ifølge P3-lytterne) "Vortex Surfer" funket som gull, og kronen på verket kom helt sist: Etter en kjapp lagomstilling fyrte Psychomotor av Motorpsychos vanvittige tolkning av The Who’s "Young Man Blues". En låt som lenge har vært en livefavoritt både blant Motorpsycho og bandets fans, og ikke uten grunn. Aah, for en saftig avslutning på konserten!

There just aint no insurence policy for life wasted, men det var langt, LANGT fra bortkastet å være på Driv denne kvelden.

• Se flere bilder