Magnus Eliassen «Second Grace» - Lovende!

I utgangspunktet er det en smule pussig å nevne Jeff Buckley, Nick Drake og Sondre Lerche(!!) i samme åndedrag, de representerer jo ganske forskjellige uttrykk innenfor singer/songwriter-sjangeren.

Når jeg så lytter på de to klippene på hans MySpace, så ser jeg overhodet ikke hvordan du kan sammenligne med Buckley og Drake. Han har kanskje noen nasale lyder der vibreringen i stemmen hans kanskje minner om Jeff Buckley, men det må være alt. Et mye mer norsk og vestlandsk sound på dette. Det som gjør Buckley og Drake unike mangler fullstendig på de to låtene fra Magnus Eliassen.

Pent, men glætt og en smule overprodusert. T. Dybdahl og Sondre Lerche er ok referanser.

Lars B.

Hei!

ER enig med deg i at Jeff Buckly ikke er den beste sammenligningen. Magnus Eliassen spiller pur pop, Buckley grenset jo mer over til alternativ pop/rock.

Samtidig så slår deg meg at du vel neppe har hørt låtene til Magnus veldig mange ganger. Og med interesse for musikk, så vet du at låter ofte krever mer enn 2-3 lyttinger før de sitter.

Jeg anbefaler deg å sjekke ut hele skiva som du får kjøpt på cdon, la den gå i loop 10 ganger, så kommenter hva du synes. Er rimelig sikker på at du endrer oppfatningen om at Magnus er "glætt"! Magnus til by:Larm sier nå jeg....

Butterfly

Jeg vil påstå at å si Magnus Eliassen er "i lende" med Jeff Buckley og Nick Drake er som å si at Coldplay ligner på Radiohead. Anmelder kan ikke ha satt seg ned med knust hjerte eller dårlig selvtillit i sin ungdom og hørt på Buckley og Drake. Det fangende med disse to er at de i likhet med The Smiths treffer noe i sjela til folk når de er svake. De er dønn ærlige, de utleverer seg selv og forlanger noe av lytteren. Det er derfor de fremdeles får nye fans, som alle på en eller annen måte er i samme båt. De kjenner at de lever. Sondre Lerche har på sitt beste 1/100 av denne nerven.

Hva krever det å lytte til Magnus Eliassen? At det er tirsdag og du enda ikke har fått sms fra hun du så på byen på fredag?

Jeg nekter å senke kravene mine bare fordi han er fra Bodø, eller fordi "vi har så få som han her nord". Man vil alltid være subjektiv og søke så kjente referanser som mulig for å klare å forklare hva dette er til nye (potensielle) fans. Likevel er det distriktpolitisk selvmord å kalle naboen den nye Jeff Buckley eller Sondre Lerche, om han faktisk ikke er det. Det er like lett å finne nye mp3'er fra Korea og North Carolina som det er å finne mp3'er fra Bodø.

Av andre referanser har jeg noe som ligger i bakhodet og ikke kommer tydelig nok frem. Blant annet minner han meg litt om Magnus Tingsek(?) som spilte sammen med Ane Brun på Duets-plata og var her i Tromsø på konserten hennes. Er også en tanke som sier Travis, men de har jeg hørt lite på. Tror "Falling In Love" kan ha potensiale til for eksempel å dukke opp på et soundtrack til en feel-good film eller en tv-serie ala The OC.

Lars B

Jeg synes absolutt denne plata fortjener en sterk femmer på terningen! Der du skriver at han blir ufokusert og utilgjengelig synes jeg at det fungerer veldig bra som en helhet. Disse lange partiene er krydderet som skal til for at dette blir spennende og noe som bare blir bedre og bedre jo flere ganger jeg hører på plata. Jeg vil også trekke fram låten Follow Me som har et spennende gitartema som fenger utrolig mye. Jeg kan forstå at noen synes dette er veldig snillt og kanskje polert, men da tror jeg de skal høre noen ganger til på plata for å oppdage alle detaljene og nyansene som finnes i musikken. Jeg oppfatter nesten dette som et konseptalbum om kjærlighet og alle de positive sidene ved kjærlighet og forelskelse. Det vil nok være flere som misforstår dette og som synes temaet blir for likt, men de som forstår det, kommer til å oppdage et fantastisk album. Et album som kommer til å vare veldig lenge.

Thomas Hansen

jeg har sett magnus eliassen live ved en håndfull anledninger de to siste årene da jeg bodde i bodø. hans sang "storm" er noe av det sterkeste jeg har hørt. de få gangene jeg har hørt ham spille denne har jeg virkelig følt at han (nesten) er på høyde med kong buckley. synd han ikke tok den med på platen, men jeg mener å ha lest et sted at dette var et konsept album om de positive sidene ved kjærlighet. "storm" er definitivt ikke en sang som passer inn i en slik sammenheng, så det er nok grunnen til at den ikke kom med.

jeg har hørt ham spille andre sanger (husker ikke navn i farten, men tror en heter "breathe" eller noe) som også er mørkere og mer bitende enn de som er på plata hans. de roligste av disse minner faktisk om nick drake (uten at jeg har hørt altfor mye på han).

selv har jeg problemer med å identifisere meg med flere av albumsporene. det blir for positivt og drømmende romantisk for meg. i alle fall per i dag. jeg blir mer revet med av melankoli og håpløshet. venninnene mine derimot elsker platen og hans stemme og positive, livlige kjærlighetssanger.

at han har gitt ut et imponerende album kan ingen ta fra ham, men som typisk skandinavier blir jeg glad av trist musikk (elsker tom mcrae!). og dette er glad pop. magnus eliassen ville nok ha slått an i usa hvis han fikk platekontrakt. og jeg er enig i det som ble sagt om the oc. dette gjelder kanskje spesielt sangen "write back". jeg håper bare at han ikke er redd for å vise frem sine mørkere sider også på plate. kanskje vi får et konsept album om de negative (realistiske) sidene ved kjærlighet?

jeg vil i alle fall ha "storm" på plate!

sigrid k.

Atter en gang synes jeg det skinner igjennom at du ikke helt har hørt på skiva til Magnus Eliassen. Du er veldig bastant på at han slett ikke høres ut som noen av melankoliens mestre, og ironiserer over hvilken tilstand man må være i for å få noe ut av Eliassens musikk.

Problemet er jo at denne skiva slett ikke handler om melankoli, snarere tvert i mot. Det er jo en plate om forelskelse! Hvor trist er det å være forelsket? Hvor langt nede må man være for å være forelsket?

Forelskelse handler som oftest om en euforisk glede, ispedd tvil og forventninger. Dette synes jeg Magnus får godt fram i både tekst og melodi.

Dette er jo ganske glad musikk som beviser at også glede kan være en dypere følelse. Det er nok å være eller
å ha vært forelsket for å få noe ut av både tekstene og melodiene!

Magnus må fortsatt til by:Larm!

Butterfly

jeg har hørt litt mer på magnus eliassens plate (mye på grunn av venninnene mine) etter at jeg kom hjem til bodø, og jeg liker faktisk platen bedre og bedre for hver gjennomlytting. litt irriterende er det at jeg ikke får sangene ut av hodet. de fester seg, en etter en. jeg er, i likhet med nettepia, mest glad i litt tristere musikk, men etter at jeg fikk øynene opp for at dette kan være et konseptalbum, har jeg blitt mer mottakelig for platens positivitet.

jeg ser at både aftenposten ("Å være forelsket er en av de fineste og sterkeste følelsene et menneske kan oppleve. Vi fylles av en ubendlig glede, og føler oss nesten ubegripelig ufeilbarlige." "Kjærligheten har også sine skyggesider. De får vente til en senere anledning. Nå er det undringen og troen på den som er i høysetet.") og avisa nordland ("det er også etter litt tid det er mulig å oppfatte dette som et konseptalbum, som en total opplevelse.") omtaler platen som en konseptplate, så da er jeg vel ikke helt på jordet... dagbladets anmelder derimot, ser ut til å ha fått overdose av lykke og positivitet da (den ene gangen?) han hørte platen. venninene mine var totalt uenige da jeg viste dem hva dagbladet hadde skrevet om at magnus eliassens tekster er meningsløse. jeg må si at jeg også selv begynner å bli temmelig uenig i dette.

"grace", sang nummer ni på platen, er virkelig, virkelig vakker... selv om den er noe av det mest positive jeg har hørt. kanskje jeg er i ferd med å bli hjernevasket? ;-)

sigrid k.

Jeg vil påstå at å si Magnus Eliassen er "i lende" med Jeff Buckley og Nick Drake er som å si at Coldplay ligner på Radiohead.
selv sammenligner jeg coldplay og radiohead med hverandre. jeg pleier å si at coldplay er en mer pop og kommers utgave av radiohead, og at radiohead er en litt mer eksperimentell og alternativ utgave av coldplay. jeg omtaler også keane som en enda mer pop og kommers utgave av de to overnevnte. jeg føler at både tekster, musikk og sound passer godt inn under disse beskrivelsene, og de fleste jeg forklarer dette for, er enige og forstår hva jeg mener.

når det på denne siden blir sagt at magnus eliassen er en slags jeff buckley møter nick drake og sondre lerche og lager positiv pop-musikk, så mener jeg at anmelderen beskriver magnus eliassen og hans "second grace" meget godt. mye bedre enn en sammenligning med ane bruns magnus tingsek i alle fall!

jeg er helt enig i det butterfly skriver her. du må ikke ha vært deprimert for å forstå og få utbytte av "second grace", du må bare være, ha vært eller ha et ønske om en gang å bli lykkelig!

sigrid k.

jeg vil overhodet ikke kalle magnus eliassen en gråtkvalt fjott. kanskje naiv, godtroende eller på grensen til sukkersøt, men overhodet ikke en gråtkvalt fjott. jeg syns det er kjempeflott at han har gjort alt selv på denne platen! det viser at det er tak i ham og at han vil noe. nå kan enhver som virkelig vil og brenner for noe, gi ut plate! ;-)

sigrid k.

jeg kom hjem til bodø på juleferie i forrige uke. og på tirsdag så jeg magnus eliassen live for første gang på lenge, og for første gang med band. det var utrolig bra! han har alltid spilt og sunget bra, men stemmen var bedre enn noen gang og sangene hadde virkelig godt av backing band. det er tydelig at han modnet som artist.

venninnene mine hører ikke på annet, og det er ikke akkurat overraskende: da jeg hørte platen første gang, tenkte jeg at dette var en typisk jenteplate, akkopagnert av stearinlys, te og en god bok eller noe. med andre ord ikke noe for meg. men det er mildt sagt overraskende hvor mange gutter og menn som også digger platen. jeg er sjokkert over hvor populær magnus eliassen er i bodø for tiden. jeg hadde ingen aning. jeg tvilte selvsagt på at han kunne innfri hypen, men det gjorde han til de grader! "follow me" og "lois is happy" satt som kuler! han har en utrolig tilstedeværelse på scenen og man tror hvert et ord han synger! jeg fikk et nytt syn på sangene på platen etter denne kvelden, og jeg har hørt mye på den siden.

i den forbindelse er det utrolig gøy (og ganske relevant i forhold til tromsoby.no sin artikkel) at magnus eliassen og band kommer til tromsø for å spille i februar. på torsdag kunne nemlig avisa nordland fortelle at magnus eliassen har blitt plukket ut og invitert til bylarm! vel fortjent! stå på, magnus & co.! jeg gleder meg!

sigrid k.

Magnus skal visstnok spille på bylarm likevel!
Fæst sjø!:)

Tom

Magnus Eliassen er en kjempe bra artist, og ha bør få være med på By:larm! Han er så fantastisk flink, og han har så meningsfulle tekster, og snille melodier. Har selv CD plater, og det er noe av det beste jeg har hørt! Magnus Eliassen, elsker deg<3

Dame

Har ikke hørt skiva enda, men 7-tommern med to låter han ga ut for kanskje et år siden var absolutt bra. "Lois is happy", pluss en bra versjon av The smiths "meat is murder." (Gutten er jo vegan.. :) )

Har bare hørt noen få låter fra den nye skiva, men det jeg har hørt var fantastisk bra. Litt mer deilig pop følelse over det liksom..

Kan være enig i at Jeff Buckly ikke var helt treffende i seg selv, men sammen med Nick Drake og Sondre Lerche gir det en veldig god indikasjon på hvor i lendet musikken til Magnus Eliassen ligger.

Er nettopp lagt ut en ny sang på purevolume.com/magnuseliassen og musikkvideo til Lois is Happy er lagt ut: magnuseliassen.com/loisishappy.htm definitivt verdt å sjekke ut.

Jeg er veldig imponert over denne bodøværingen. Kommer han til Tromsø skal jeg på konserten. Må kjøpe meg plata også.

Plata er å finne på Platekompaniet på Nerstranda for de som ikke allerede vet det.

Kjøpte plata i går. Skal gi en liten rapport når plata har fått noen flere runder i CD-spilleren.

hvorfor er det slik at hver gang det kommer en ny artist med et brukbart talent og et aldri så lite hint av melankoli i musikken sin, så henvises det straks til store musikktalenter som jeff buckley, nick drake og så videre?

hva plata til magnus elissen angår så ble jeg utrolig skuffet - men er det rart? prøver dere bevisst å sabotere for en nervøs debutants potensielle karriere ved å sammenligne med noe av det beste innenfor sjangeren?

ikke spott på jeff buckleys minne ved å hyle ut at enhver gråtkvalte fjott som har fått platekontrakt er den nye buckley, for det vil ikke komme noen ny jeff buckley - og det eneste buckley og drake forøvrig har til felles er at de begge er drepende melankolsk i sin stil og at de begge kan takke sin død for deres idag store popularitet. det er uhyre vondt å si det, men slik er det.

Jeg har IKKE hevdet at Magnus er den nye Buckley!!
Bare skrevet at han stilmessig kan linkes til f.eks Buckley og Sondre Lerche. Skal innrømme at linkingen til Nick Drake kanskje kan diskuteres, men i sine mest dvelende øyeblikk kan man ane inspirasjoner fra Drake. Altså: Selv om jeg linker ukjente nye artister til kjente må det ikke tas bokstavelig at jeg mener at de er de nye arvtagerne!
Magnus har tross alt en del igjen før han kan spise kirsebær med de store!!

...og mitt innlegg kritiserer i all hovedsak tendensen til at det GENERELT er alt for mange som sammenligner artister med buckley. jeg hører det hele tiden! jeg holder på å bli sprø!

så det jeg KUN ville få fram var at jeg var lei å høre det, og lei av å bli skuffet...gang på gang på gang, for når en sammenligner med så gode artister så sier det seg selv at folk må bli det - gang på gang på gang.. hva er det psykologene sier? ikke ha urealistiske idealer, gjør sammenligninger på et realistisk nivå .. det er noe i det.

det er noe i det.. dyster og trist fenger mer enn glad og lystig.

hvis dette isåfall er en konsept-plate, så er det interessant, men ... få den bra musikken ut og, eliassen!!!

Interessant at Magnus på sin nettside på MySpace under "Sounds Like" selv nevner Drake, Buckley og Lerche:

Happy-melancholic singer/songwriter pop. Catchy melodies and inspired, meaningful lyrics. Damien Rice, Thomas Dybdahl, Magnet, Sondre Lerche, Maria Solheim, Teitur, John Mayer, Nick Drake, Jeff Buckley, Cat Stevens, David Gray and Dashboard Confessional.

Selvsagt er kanskje ikke Magnus best til å definere sin egen musikkstil (musikkanmelderne må jo få lov til å bestemme noe ;-), men det er tydelig at han er inspirert av artistene.

Skulle selv gitt en vurdering av plata, men jeg klarte å miste den i platesamlinga... Utrolig hva man klarer å miste i en to-roms leilighet på 50 kvm. Kom nettopp på at jeg faktisk tok en mp3 kopi før plate forsvant. Får høre på det.

men det er jo bare et spørsmål om definisjon. å være inspirert betyr jo ikke at musikken trenger være lik. jeg kan bli inspirert av alle de ovennente og så male et bilde for eksempel.. diskusjonen dreier seg vel mer om likhet hos de forskjellige artistene.

men...nå kvelurerer jeg bare fordi jeg er dødelig sjalu og bitter på alle som har større plass enn mine 14 kvm.

"gråtkvalte fjott som har fått platekontrakt" - jeg tror han har gjort alt selv med denne plata, også finansiert utgivelsen, faktisk ?

aha... så nå kan faktisk enhver gråtkvalte fjott gi ut plate om han vil det?

Var du ikke klar over det? Du kan også gjøre det.

Fantastisk skive! Dette er en plate om tro, håp og kjærlighet. Det er allikevel ikke kristenmusikk, men den har nesten et religiøst preg. Og allikevel er det superfengende pop. Og allikevel blir den bedre og bedre og bedre. Kjøpte den på iTunes, men så cover-presentasjonen på myspace-sidene hans: coveret ser så fint ut at jeg tror jeg må kjøpe cd'en også! Nydelige tekster og en herlig stemme! Årets største overraskelse!

Endelig fått hørt skiva, og må bare konstatere at det skjer mye bra i Bodø for tida. The Spectacle kom med ny skive for ikke så lenge siden, Bodø/Glimt kom seg endelig til den divisjonen de hører hjemme i og Magnus Eliassen lager bra musikk.

Syns den står seg til en bra 4'er, og det er jo ikke dårlig for ei debutskive. Syns den blir litt ujevn til tider - skifter for mye mellom de enkle låtene med nesten bare gitar og de litt "større" låtene med flere instrumenter og en herlig popfølelse. Dessuten er det jo en kjennsgjerning at man alltid kommer lengre med melankoli og depresjon, enn med glede. Jmfr uttrykk som gla jævel, lykkelig idiot, dum men gla osv.

Er kanskje mest fan av litt mer rolige melankolske greier, men for all del - veldig bra skive! :)

Link fra NRK om Magnus Eliassen: http://www.nrk.no/musikk/5393004.html

Link fra NRK om Magnus Eliassen

Hei!Jeg bare lurte på om noen her kann si meg ossen je finner sang teksta til kjærlighet er mer enn forelskelse av Gaute Ormåsen?