Ikke så døde Dead Kennedys

Av Yngve Bergheim

Før vi går i gang med anmeldelsen, må vi konstatere følgende fakta:

• Det er nesten 20 år siden Dead Kennedys (DK) opptrådte og laget sanger sammen.
  
• 3/4 av de originale medlemmene i bandet er med. Noe som for øvrig slettes ikke er dårlig. ”Reunion–band” har som oftest minst et overdosedødsfall eller en alkoholisert villstyring som ikke lar seg temme til scenen igjen.
  
• Jello Biafra, det manglende bandmedlemmet, vokalist og låtskriver, sto for minst 75% av kjernen i Dead Kennedys, ja noen vil sågar si han stod for 99,9% av bandet. For de litt uinnvidde, vil det omtrent være som om Nirvana skulle turnert uten Kurt Cobain.

Gjenforent i 2001

Bassist East Ray Bay gjenforente Dead Kennedys i november 2001 – uten originalvokalist Jelly Biafra – umiddelbart etter at sistnevnte hadde tapt en lengre rettssak mot de tre øvrige medlemmene.

Bitter strid

Selskapet til Biafra, Alternative Tentacles, ble dømt til å betale $ 200.000 til de øvrige medlemmene for forsømt markedsføring, manglende utbetaling etter platesalg og brudd på forvaltningsplikter. Der ble de også tilkjent retten til å la et demokratisk flertall i bandet bestemme over bruken av gruppas bandnavn.

Beskyldningene har haglet mot de tre bandmedlemmene som vant rettsaken; - de har gått helt mot sine anti-kapitalistiske idealer og er bare ute etter penger. Nyhetssiden Punknews oppfordrer leserne sine til å boikotte showene, og flere konsertsteder i USA har boikottet det nye Dead Kennedys i sympati for Biafra.

I dag er Biafra en etterspurt foredragsholder på universiteter og skoler og der folk vil ha han til å snakke om sensur, vestlig imperialisme, politisk korrupsjon og bedrag, om miljøvern og musikk. Ok, over til konserten:

En vill stand-in

Erstatningen til Biafra, Brandon Cruz fikk en alvorlig skulderskade etter et fall på scena 15. april, 2003 i Birmingham. DK hadde en kjapp audition i England der Jeff T. Singer fra det ukjente bandet Vaz Hoil fikk jobben med å være vokalist resten av turneen i Europa.

Jeff T. Singer gjorde en absolutt godkjent jobb som vokalist. Han var en osende energibunt som sprang frem og tilbake på scenen, stagedivet flere ganger, og lot publikum synge med på refrengene. Han var imidlertid ikke like vellykket med bekledningen. Jeff Singer så rimelig stright ut, og med colaglassbrillene lignet han mer på en nerd enn en punker. Det virket som Singer hadde en litt for svak stemme til å synge punk.

Uengasjert originalbesetning

Vel, uansett – uten Singer ville ”nye” Dead Kennedys vært rimelig trasig. De tre originale Dead Kennedys-medlemmene så ut som om de var moden for gamlehjemmet. Trommisen er unnskyldt, men bassisten og gitaristen virket uengasjerte gjennom hele konserten. Kanskje forlanger jeg for mye, men når man er på Dead Kennedys konsert så burde bandmedlemmene oppføre seg som et punkband og ikke som et daft danseband.

Lykkerus blant publikum

Dead Kennedys var det store trekkplaster på Fucking North Pole Festival. Publikum visste å sette pris på punk-legendene. Flere møtte opp med t-skjorter og hettegensere med DK-logoer på. Vaktene fremme ved scenen var aktivisert omtrent hele tida. Headbanging, knuffing, svette kropper, enkelte overstadig beruset, tilløp til stagediving og øl-kasting. Alt var altså som det skulle være på en vellykket punkkonsert. Sangene til Dead Kennedys var og er gode, og det er helt klart at det er låtmateriale som gjør konserten. Hvordan kan vel noe gå galt med låter som California Über Alles, Holiday in Cambodia, Kill the Poor, Too Drunk to Fuck og Nazi Punks Fuck Off ?

Mot slutten av konserten dro Singer frem en liten jukselapp med noen kraftsalver (på norsk!) i god gammel Biafra-ånd: - ”Dick Cheney er en idiot, George Bush: Dra til Helvete!”

PS Bilder fra konserten vil bli lagt ut i fotoalbumet de nærmeste dagene.